Vanlige spørsmål om kjøkkenhagen

Hvorfor skal jeg ha en kjøkkenhage? Hvor mye tid krever det? Hva kan jeg dyrke og hvordan lagrer jeg det jeg har dyrket?

Hvorfor skal jeg ha en kjøkkenhage?
•    Det er som å dyrke penger i hagen, du kan holde deg med egne      grønnsaker
•    Grønnsakene er giftfrie og smaker bedre
•    Det er et overveldende utvalg av muligheter, og du vil få større resultater av dette enn du får av busker og plen
•    Du får mosjon!

Hvor mye tid krever det?
Mange kvier seg litt for å sette i gang fordi de tror at det er for mye jobb. Men det er lurt å starte i det små hvis du er nybegynner. Dyrke heller litt mindre enn du egentlig har lyst til. Du kan beregne 3-4 timer på planlegging, samt den tiden det tar å handle inn det du trenger av jord og kasser. Kanskje vil du snekre dine egne kasser. Selvvanningssystem vil lette arbeidet gjennom sommeren. En hage bestående av fire kvadratmeter kjøkkenhage, vil kreve gjennomsnittlig en times arbeid i uken – avhengig av hvor godt du har planlagt.

Klarer jeg å få det pent?
Enten du begrenser deg til noen krukker på terrassen eller du anlegger en hage med grusganger og espalieret frukt – bør du planlegge designet på forhånd. Da blir det akkurat så pent du vil ha det. Plant inn noen prydelementer, ikke giftige planter, for å øke prydverdien.

Hva kan jeg dyrke?

Med litt hjelp kan selv nybegynneren dyrke sine egne tomater, agurk, poteter, kål, gulrøtter, neper, persille, purreløk, løk, squash, epler, pærer, chili og i det hele tatt det meste som rekker å modne i vårt norske klima. Har du et lite veksthus, blir heller problemet å velge bort ting pga. plass.

Hvordan lagrer jeg det jeg har dyrket?
Visse ting som for eksempel rotgrønnsaker poteter, løk og vinterepler, kan du lagre i kjelleren. Andre ting kan stå ute til du trenger det, som for eksempel purreløk og grønnkål. Bare børst bort snøen når du skal bruke det. Ting som er ferskvare spiser du med en gang. Eller hvis du er skikkelig gæren, konserverer du det på ulike måter: Sylting, oljer, salting, hermetisering eller frysing.

Hvordan planlegger jeg?
Jo mer du legger ned i planleggingen – desto lettere blir resten av jobben; mindre ugress, sykdom og skadedyrangrep. Begynn å planlegge neste sommer i løpet av sommeren! Få deg en egen hagenotisbok og en hagekalender og noter ideer, utfordringer og andre erfaringer med en gang du kommer over dem.

Når må jeg så?
Enkelte ting må sås i februar – april. Ta deg en tur på hagesenteret tidlig, og studer frøpakkene du har lyst til å prøve.

Når kan jeg plante ut?
Du kan plante ut tidlig dersom du har drivbenker. Drivbenker er rammer med glass/plast over. Husk å lufte/herde plantene før utplanting. Dersom du skal plante rett ut i bed, må du vente til faren for frost er over. Dvs. etter fullmånen i mai. Det pleier å være ganske sikkert.

Hvordan klargjør jeg bedene?
Et godt tips er å ringe Vaktmesterkompaniet AS. Vi kan gjøre den tunge jobben for deg dersom du ikke har noen ferdig opparbeidede bed å begynne med.
Planlegg i god tid – det er smart å grave opp bedene på høsten. Om våren fjerner du alle planterester og planter småplantene dine i den gode jorda.

Kan jeg bruke jordfreser?
Nei! Ta mitt ord for det; du vil ikke dele opp løvetannrøttene for eksempel – da får du en ny plante pr. rotbit. Og det er ikke bare løvetannen som er slik. Men mest av alt vil du ikke drepe gartnerens aller beste venn – meitemarken.

Riv opp plenen og sett i gang!
Enten du har en stor eller liten hage, en flekk ved inngangspartiet, en terrasse, balkong eller bare en vinduspost, kan du få mer enn du tror. Ta kontakt med oss i Vaktmesterkompaniet, så kan vi ta de tunge takene for deg. Bestill ettersyn og vanning for ferieukene. Og til slutt; vår hagedesigner kan hjelpe deg og planlegge en stilig, fruktbar og overkommelig kjøkkenhage for deg og din familie. Vi kan også komme innom å vanne i ferien!